Men hva skal...

...jeg skrive? Dette hadde jeg nok ikke regnet med. Vanligvis er det mer enn nok i hodet mitt av tanker, synespunkter og meninger. Men nå er jeg ikke bare rammet av prestasjonsangst i forhold til "den store boka", nei nå rammes jeg plutselig av samme "sperre" også her. Det var ikke slik jeg hadde tenkt meg det. Jaja, men ordene strømmer jo på allikevel, noe er det alltid som ruller og går i hodet mitt. Jeg har ikke tatt meg tid enda til å surfe gjennom blogglandia i dag, men jeg regner med at mange av oss ("oss" - vi er et land, et samfunn, et eller annet i denne bloggverden - og nå er jeg medborger jeg også) skriver om Lucia-feiringen i dag. Jeg har også vært så heldig å fikk oppleve feiringen i vår yngstes sønn barnehage i morges. Og fordi vi har to forskjellige barnehager, fortsetter den fine markeringen av dagen for min del også i ettermiddag. Jenta vår synger Lucia med et fint telyslykt i hånda ute ved den fine bålplassen til barnehagen når blåtimen setter inn i dag. Etter det blir det grøt, gløgg og saft servert til søsken og foreldre. Jeg liker denne markeringen alltid svært godt. Det er så stemningsfylt når alle familier samles rundt bålet i mørket og koser seg med maten. Jeg kommer selv fra et land hvor vi ikke feirer Lucia-dagen. Det er nokså nytt for meg, ikke mer enn fire år siden jeg ble mamma selv, og jeg kjenner hvordan jeg virkelig nyter å få lov å oppleve denne dagen gjennom mine barn. Nå har jeg jo hørt at flere av nordmenn i min generasjon (født 1975) ikke har feiret Lucia. Den opplevelsen jeg har gjelder da kanskje for flere enn bare utlendinger. Jula er virkelig en tid hvor vår familie kan nyte at vi kommer fra to forskjellige land. Mannen min får med seg de tradisjonene jeg formidler, og jeg får øyne opp for alt det norske. Herlig. Vel, tilbake til "den store boka". Jeg skriver her som jeg skravler, så til slutt ble det som vanlig mer enn nok ord allikevel. Arbeidsdagen er kort i dag, keep on going.