...ikke til min kjære nei, men til mobiltelefoner er kronglete (eller skal det være kronglede, mon tro?). Jeg må innrømme at jeg hvert år får meg en ny mobiltelefon. Ikke fordi jeg jakter etter status og vil ha den nyeste, flotteste av dem alle. Neida, det er fordi jeg mister eller stakkars dem, verre - jeg dreper dem i vann og lignende. Hittil har jeg vært veldig heldig og alltid klart å gjøre dette ugagn når avtaletiden med mobilleverandørselskapet var på vei til å løpe ut og det var mulig for meg å tegne et nytt abonnement. Hvert år en ny mobil til én kroner (jeg er klar over at jeg betaler mer, altså).
Den gang klarte jeg det ikke. Eller, kanskje vår lille sønn har ikke fått med seg ettårs fristen. Det var tydeligvis veldig gøy å legge mobiltelefonen min opp i glasset hans fullt med Rema 1000s Taffelwasser. Det er lenge til august neste år når mobiltelefonabonnementet mitt skal løpe ut. Så nå har jeg levert den til reparasjon. 650 kroner - det er halvparten av den opprinnelige verdien - og de må jeg betale uavhengig av om reparatøren få til at mobilen fungerer igjen. Det kan være 650 ut av vinduet. Oioioi. I morgen vet jeg mer.
Forresten, interessant å oppleve hvor snurt mine bekjente, familie og venner er over at jeg ikke nås på mobil eller svarer på sms. Må vel innrømme at de fleste er snurt fordi dette opplever de kun med meg "hele tiden". ingen andre som sliter?
Min kjære mente at jeg i alle fall ikke med det første vil kunne regne med å få dyre duppedingser til bursdag eller jul, og jeg må si meg enig med ham. En iphone eller ipad har jeg virkelig ikke gjort meg fortjent til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar