Overstått

Da er den litt lange og omfattende fasen av bursdagsfeiringer i min lille familie overstått. "Overstått" har i mine utenlandske ører en negativ klang, dvs. når man er lettet når du er unnagjort og man er endelig ferdig med noe. Det har det kanskje ikke på norsk? Man gratulerer jo med en "overstått" bursdag, noe som i mitt morsmål ville bety at man med ironi uttrykker at man er glad på den andres vegne at han endelig er ferdig med denne derre dagen. Overstått brukt i overskift og teksten av dette innlegget må forstås i den norske betydning som jo må være mer positiv. Det har vært gøy og moro å feire så mye, ikke minst spise så mye kake. Noe bakst var vellykket, noe var mislykket. Er litt usikker om kjøttbollelarvene, en stjålet ide fra denne bloggen http://valen-utvik.blogspot.com/search/label/Fest, og pølsehorn falt så godt i smak hos ungene. Ut fra ropene etter pølse når de satt seg til bords, og påfølgende ansiktsuttrykk når de fant ut hva som ble servert, tror jeg nok at en del femåringer ble skuffet over ikke å få servert de klassiske pølsene i lompe og brød. Den verste følelsen det utløste hos meg var "søren, nå mener alle at mammaen til L er en dårlig mamma og bursdagsarrangør", for så å bruke 1 sekund på å skyve denne tanken unna og si med stolthet til meg selv at maten jeg hadde forberedt faktisk var velsmakende. Jeg ble litt overrasket forresten over at ingen barn spiste agurken eller en paprikastrimle eller to til kjøttbollene. Har alltid gått ut fra at barn spiser grønt når det er servert litt morsomt og kult. Men den gang ei. Kanskje det skyldes rammen. Halloooo, hvem vil vel spiser grønt i en barnebursdag?!?!?!!!!

Livet er neste tilbake i sin normale gang. Vi har besøk av mine foreldre ut uka og det er bare deilig. Livet er selvfølgelig mindre hektisk når det er fire voksenhender som hjelper til. Levering sent og henting tidlig i barnehagen, eller rett og slett dager hjemme med besteforeldre er digg. Jeg nyter deling av handling og laging av mat, og at min mamma ikke eier skam og faktisk blander seg inn i klesvasken også. HERLIG! Er jeg ekstraheldig rydder hun i klesskapende til ungene også. Jeg er nemlig notorisk uryddig i skap og skuffer, mens mamma er det motsatte tilfellet. Jeg har mistet for lenge siden all blygsel og tar gjerne imot hennes ryddeegenskaper bare for å kunne nyte tellekanter i klesskap i noen få uker til jeg har klart å ødelegge alt igjen. Hvis noen nå tror at mannen min ikke rydder bort rene klær, stemmer ikke det. Han er mye mer ordentlig og "tellekanteaktig" enn meg, men til slutt må han bare gi opp. Han er pent nødt til å legge våre fine sammenlagde klesplagg opp den uryddige og kaotiske haugen av klær jeg har klart å skape....stakkars. Han tar det som en mann og klager lite.

Ha en fin fin uke alle sammen!