en syk en og en stor en

Lillebroren og jeg var hjemme i dag fordi feberen hadde tatt tak i kroppen hans. Det ser ut som om han heller ikke kan friskmeldes i morgen. Feberen var i alle fall temmelig høy i kveld ved leggetiden. Det var koselig å være sammen med ham og jeg koste meg med lek, dvd (yn mekkiiin = Lyn McQueen) og litt jobbing mens hans sov. Storesøster har for første gang alene dratt på besøk til en jente her i nabolaget. Hun kunne sikkert ha gjort dette litt før, men vi bor faktisk ikke slik at det er veldig mange små eller unge barn i område. Først nå er hun kommet i en slik alder der hun og de få andre barna faktisk har en sjans til å bli kjent med hverandre. Alle går i forskjellige bhg og det har derfor ikke vært så mange sjanser for møtepunkter. Foreldrene til disse få småbarn er mest overrasket over at vi alltid har klart å være på lekeplassen, mens ingen andre var der. Ingen, ikke vi heller, turde å ringe på hos hverandre. Men nå er altså storesøster (hun er den eldste av den etterveksten som har kommet i dette nabolaget) stor nok til å ringe på og hun tør. Hun gleder seg over det. Hun kjenner at hun er stor og at hun kan klarer seg fint i nabolaget. Jeg er rørt og rørt og stolt og stolt og litt redd var jeg også. Veien dit er ekstemt kort, biler ja, men ikke sååå mange og jeg vet at hun kan dette. Lyst opp av tusenvis av reflekser på seg. Jaja, nå ligger hun i senga si og det siste hun sa i dag var at hun synes at barn yngre enn 6 år er like store som de som er seks år (det er den magiske alderen som må nås for å være regnet som stor, for da får man lov å gå på skolen). Det var godt å være mamma i dag :-).