Da starter jeg opp igjen

For circa halvannet år siden startet jeg opp med en blogg som skulle fortelle om livet med familien min. Mest var tanken om å holde kontakten med familie og venner som bor rundt omkring i Norge og utlandet. Prosjektet startet litt for ambisiøs og motivasjonen min dabbet av ganske raskt. Nå har jeg lest mye i blogglandia i de siste årene, og det er jammen meg rart at jeg ikke selv har bidratt så mye i internettverdenen. Verken med kommentarer til andre eller at jeg altså selv velger å skrive. Nå er det jo litt fåfengt da av meg. Hvem er jeg til å tro at min stemme trengs også der ute?

Jeg skriver på en doktorgrad som må leveres i november 2011. Det innebærer i følge alle rundt meg vanvittig mye jobbing i de neste månedene som kommer, og det begynner å ane meg at ekspertene har rett i det. Jeg trenger altså strengt tatt ikke et sted til der jeg skriver, gjør jeg vel?! Det finnes en fin blogg som heter mamma og mer, og enda en med navnet underveis. Førstnevnte er i samme situasjon som meg og sistnevnte har levert sin avhandling en gang i år. Begge skrev at bloggen er en deilig avbrekk fra den faglige skrivingen og det presset som ligger over det. Blogging er den frie skrivingen. En av de bak disse to bloggene skrev også at den pleide å referere til sitt arbeid med doktoravhandlingen som jobben med den store boka overfor sine barn (var det deg underveis?). Det inspirerte meg til å tenke på denne bloggen ikke som den store fortellingen jeg skriver på helst hver dag, men at denne bloggen skal være min lille fortelling om alt og ingenting. Bare for meg selv faktisk, og kanskje en eller annen som plutselig og tilfeldig måtte komme innom her.

Ambisiøs var min første blogg for meg på alle måter. Dette kan ikke få lov å ta lang tid, bare den tiden jeg akkurat der og da har tenkt å bruke. Å legge inn bilder tok min tålmodighet fra meg til slutt. Her blir det ikke bilder, kanskje av og til, men ikke i all hovedsak. Kjenner dere til bloggen mammatanker? En fantastisk blogg uten noen bilder og de trengs virkelig ikke. Vil ikke sitte her og påstå at min blogg kan bli like bra lesing, men jeg er styrket i valget om at bilder ikke er en nødvendighet (mm man kanskje skriver om interiør o.l.). Godt å være i gang, så får jeg se hvordan det går. Og ja, en liten ting til. Jeg er ikke norsk. Til min store forskrekkelse gjør jeg fremdeles etter mange års opphold i Norge feil. Samtidig vil jeg skrive slik jeg akkurat tenker her og nå. Overbær mine skrive- og grammatikkfeil!